Bakgrunn for SkolebibliotekLøftet

I mange land foregår det nå en bred kampanje for å synliggjøre bibliotekenes rolle i framtidens samfunn. Denne kampanjen – med slagordet @your library – ble startet av American Library Association (ALA) og har fått full støtte fra International Federation of Library Associations (IFLA). IFLA hadde sin verdenskongress i Oslo i 2005. Norsk bibliotekforening (NBF) har vedtatt å starte en tilsvarende kampanje her i Norge. Folkebibliotekene var først ut. Nå har vi fått nye læreplaner som aktualiserer et fokus på skolebibliotekene. Her gir vi vår begrunnelse for kampanjen.

Skolebibliotek – felles kunnskapsløftDagens skolebibliotek holder ikke mål i lys av Kunnskapsløftet. De grunnleggende ferdighetene og kunnskapsmålene tilsier at alle skoler må ha velfungerende skolebibliotek som bistår elever og lærere i å nå læringsmålene til den enkelte. Skolebiblioteket må bli en selvsagt del av læringsmiljøet. Fortsatt mangler mye for at det skal bli en varig forbedring av skolebibliotekenes rolle og ressurser. En nasjonal satsning vil gi lokale virkninger for alle skolebibliotek ved at det gis bedre rammer og ressurser, at kompetanseheving hos personale er selvsagt, at skolebibliotekene integreres i skolens pedagogiske virksomhet og at man får en nasjonal handlingsplan for skolebibliotek.

Utredningen ”Bibliotekreform 2014” beskriver skolebiblioteksituasjonen i Norge i dag og de utfordringene utdanningssystemet møter dersom det ikke satses. Den kommer med en rekke konkrete forslag til tiltak som understøtter argumentene for denne kampanjen.

Definisjon av skolebibliotek”Skulebiblioteket skal være ein sentral plass i opplæringa og tene som senter for kulturell verksemd, for informasjon og materiell. Det skal stimulere til eigeninnsats og fremje gode arbeidsvanar. Skulebiblioteket skal fremje leseglede, stimulere til fritidslesing og fagleg fordjuping, og vere ein stad der elevane aktivt kan lære å søkje informasjon gjennom ulike kjelder.» Dette er L97’s definisjon av skolebibliotekets funksjon og har fortsatt gyldighet selv om skolebibliotek ikke er definert i Kunnskapsløftet.

«Opplæringen skal omfatte øvelse i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte; ved trening av evnen til undring og å stille nye spørsmål, av evnen til å finne mulige forklaringer på det en har observert, og av evnen til gjennom kildegranskning, eksperiment eller observasjon å kontrollere om forklaringene holder.” (Læreplanens generelle del)

Forskriftene til Opplæringsloven sier også at det biblioteket skolen bruker skal være særskilt tilrettelagt for skolen.

Skolebiblioteket og KunnskapsløftetSkolebibliotekene er bidragsytere i forhold til nesten alle punktene i Læringsplakaten. De grunnleggende ferdighetene å utrykke seg muntlig, å lese, å skrive, å regne og å kunne bruke digitale verktøy viser også at skolebiblioteket er viktig innenfor leseopplæring og informasjonskompetanse. Læreplanene inneholder også spesifikke kompetansemål på forskjellige trinn i skoleløpet. Skolebiblioteket er vesentlig for å oppnå kompetansemålene. Skolebiblioteket bidrar til tilpasset opplæring og digital kompetanse dersom det gis muligheten til å utvikle seg og å bli en integrert pedagogisk ressurs i læringsmiljøet.

Skolebiblioteket som kulturarenaGjennom ”Gi rom for lesing” og ”Den kulturelle skolesekken” har norsk skole fått en ny bevissthet rundt litteratur og lesing. Skolebibliotekene som kulturarena må ikke bli glemt. De har et vesentlig medansvar for at formidling av kulturarven blir ivaretatt og at nye uttrykksformer blir gjort tilgjenglig for lærere og elever. Gjennom skolebiblioteket kan barn og unge sikres kunnskap om og tilgang til et bredt utvalg forfatterskap innenfor ulike sjangre. Skolebiblioteket når alle elever. Derfor er skolebiblioteket med på å utjevne sosiale forskjeller. Her finnes muligheter for tilgang på informasjon og kulturopplevelser uavhengig av bakgrunn. Skolebiblioteket er en arena for uformell læring og et sted å knytte sosiale kontakter

Skolebiblioteket og framtidenI framtidens samfunn vil evnen til å tilegne seg ny kunnskap og å anvende den være avgjørende for landets økonomiske og kulturelle utvikling. I et slikt perspektiv er skolebibliotekene et anker i vårt utdanningssystem. Men de må fornyes, gis ressurser og muligheter til å bli en viktig arena for alle elever og lærere. Bibliotekreform 2014 foreslår blant annet at det opprettes skolebibliotekskoordinator på lokalt nivå. Grunnskolene i Norge har pr. år 2000 i gjennomsnitt skolebibliotekar i 6 t/uken og bare 1/3 av de ansatte har relevant utdanning. På de videregående skolene var det i 2004 gjennomsnittlig 20 t/uken og 57% hadde full bibliotekfaglig utdanning. Det trengs kompetanseheving, nasjonale planer og mål. Nasjonale strategier knyttet til utdanning må derfor på plass.

Vi krever derfor at:• Det lages en nasjonal handlingsplan for skolebibliotek• Det lages nasjonale kvalitetskriterier for skolebibliotek• ”Gi rom for lesing” videreføres i en nasjonal handlingsplan for utvikling av informasjonskompetanse• Skolebibliotekene integreres i skolens pedagogiske virksomhet• Skolebibliotekarene tilføres mer kompetanse• Det opprettes et nasjonalt senter for skolebibliotek

• Skolebiblioteket kvalitetssikres som kulturarena for leseglede og opplevelse

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: